RSS
 

Posts Tagged ‘Politikk’

Datatilsynet stoppet Simonsen (nesten)

23 jun

Advokatfirmaet Simonsen blir av mange betraktet som plate- og filmindustriens pitbullterrier i Norge. Denne uken utløp advokatfirmaets midlertidige konsesjon fra Datatilsynet, som fra 2006 har tillatt dem å overvåke privatpersoners nettbruk ved mistanke om ulovlig nedlasting. Datatilsynet har nå gitt avslag på søknaden om fornyelse av den omstridte konsesjonen.

Advokatfirmaet Simonsen har klaget på avgjørelsen. Til Dagbladet uttalte de:

«Vi mener at vedtaket er politisk begrunnet. Vi kan ikke se at det har skjedd noe fra i fjor til i år i forhold til den virksomheten som rettighetshaverne bedriver, som gjør at konsesjonen ikke burde bli forlenget.»

Hva har skjedd fra i fjor til i år?

Selv om advokatfirmaet hevder noe annet, har det vært et par vesentlige endringer fra i fjor til i år.

Blant annet har Post- og teletilsynet åpnet for at nettleverandører kan tvinges til å oppgi fullt navn på personer som advokatfirmaet har IP-overvåket, noe som normalt er forbeholdt politiet. Post- og teletilsynets beslutning møtte kraftige reaksjoner, blant annet fra IT-bransjens interesseorganisasjon IKT. Også Datatilsynet reagerte, og i april uttalte informasjonsdirektør Ove Skåra til NTB:

«Vår konsesjon gjaldt informasjon gitt til politiet, ikke direkte til Simonsen. Dette var et problematisk vedtak for oss, og dette gjør det ikke lettere»

Datatilsynet har med andre ord hatt god grunn til å revurdere advokatfirmaets allerede problematiske konsesjon. Det har vært betydningsfulle endringer i situasjonen det siste året.

Revisjon av åndsverkloven

I advokatfirmaets uttalelse til Dagbladet hevder de at Datatilsynets vedtak er politisk begrunnet. I den forbindelsen er det på sin plass å minne om at Kultur- og kirkedepartementet senest i forrige uke anmodet at advokatfirmaet skulle få forlenget konsesjonen ut 2010. I advokatfirmaets søknad om forlengelse av «overvåkingskonsesjonen» ble det trukket frem at de hadde fått politisk støtte fra Kultur- og kirkedepartementet.

Det virker derfor pussig at advokatfirmaet Simonsen kritiserer at det er gått politikk i saken. Personvern og overvåking er tross alt et politisk anliggende, og advokatfirmaet hadde heller ingen problemer med å henvise til Kultur- og kirkedepartementet i sin søknad.

Bakgrunnen for Kultur- og kirkedepartementets anmodning om forlengelse av konsesjonen var at behandlingen av en revisjon av åndsverkloven er forsinket. Den skulle ha vært gjennomført i 2009, men er nå utsatt til 2010.

Datatilsynet har på sin side etterlyst mer engasjement blant politikerne.

Ville overvåke Tøndel

Selv om riksavisene tidligere har viet sparsomt med spalteplass til saken, har den skapt furore blant mange. For eksempel har Yngve Eide levert en søknad til Datatilsynet og Knut Storberget, hvor han ber om å få overvåke Simonsen Advokatfirma DA. Vil overvåke Tøndel

Oppdatering 23. juni:

Advokatfirmaets klage førte til en midlertidig forlenget konsesjon mens klagebehandlingen pågår.

Relevante artikler

OA 18. april: Skeptisk til navngiving

VG 18. april: Norske fildelere kan bli navngitt

ITAvisen 5. juni: Vil overvåke Tøndel

Digi 16. juni: Piratjegere bør få ny konsesjon

Digi 22. juni: Får ikke overvåke mer

Dagbladet 22. juni: Får ikke lenger overvåke norske fildelere

Teknisk ukeblad 22. juni: Datatilsynet stanser piratjegerne

Teknisk ukeblad 23. juni: Ingen bråstopp for piratjegerne

ITAvisen 23. juni: Overvåking fram til høsten – minst

 

Ytringsfrihet og personvern

17 jun

Ytringsfrihet og personvernYtringsfrihet handler om retten til å uttale seg om saker av interesse for offentligheten, mens personvern handler om vern av privatlivet og vern mot personsjikane i det offentlige rom.  Mange blander disse begrepene og trekker konklusjonen at ytringsfriheten må begrenses, men argumentene mot ytringsfrihet er ofte saker som hører hjemme under personvernet.

Uten ytringsfrihet er folkestyre en umulighet. Hvis man ikke kan kritisere samfunn, politikk, myndigheter og religion (som ofte er politisert), er det umulig å føre en samfunnsdebatt. Det ville derfor ha vært umulig å gjøre seg opp en egen mening om politiske avgjørelser, fordi man ikke ville ha fått høre andre argumenter enn det «makta» bestemte.

Personvern er også viktig. Uten personvern ville man risikere å urettmessig bli hengt ut i det offentlige, utsatt for løgner og personforfølgelse. Og man måtte ha funnet seg i overvåkning og invasjon av privatlivet.

Dette er ytterpunkter, men ytterpunktene finner man i totalitære regimer, og at totalitære regimer finnes, er en realitet.

Vi kan også huske at våre rettigheter ikke har kommet gratis. Mange har ofret sine liv – ekte mennesker har dødd – i kampen for ytringsfriheten, personvernet og andre rettigheter som vi nyter godt av og tar som en selvfølge. Vi må passe på at ytringsfriheten og personvernet ikke svekkes for mye.

Man må også vokte seg vel, og ikke la seg friste inn i totalitære tankebaner. Når man lefler med totalitære tankesett,  kan man huske på at de samme reglene også vil gjelde en selv, ikke bare alle andre. Man kan spørre seg: «Ønsker jeg å utsettes for disse begrensningene som jeg argumenterer for?» Ofte vil man ende opp med å måtte svare nei.

Hatkampanjer er en utfordring

Dog finnes det utfordringer med ytringsfriheten, og en av disse kalles «hate speech». Det er en form for propaganda som med overlegg har som mål å demonisere en hel gruppe. På godt norsk kalles dette en hatkampanje.

Hatkampanjer skjuler seg bak ytringsfriheten, men har som mål å undergrave en gruppes rettigheter (inkludert ytringsfriheten).

Det er en utfordring, men det er allikevel tvilsomt at forbud er den rette medisinen mot hatkampanjer, spesielt ikke hvis forbudene rammer ytringsfriheten generelt. Man kan heller fokusere på å avkle hatkampanjer for det de er, nemlig hatefull propaganda. Gjennom debatt og opplysning vil nok de fleste med letthet kunne gjennomskue slike hatkampanjer.

 
No Comments

Posted in Politikk

 

Hvorfor liberalismen er høyrevridd og konservativ

17 jun

pengerFørst og fremst må det understrekes at følgende innlegg ikke omhandler all liberalisme. Det finnes mange grener innenfor liberalismen, og Venstre er for eksempel sosialliberalt. Det er altså ikke Venstre som kritiseres, men den formen for liberalisme som opphøyer egoisme og den sterkestes rett til en dyd, og som argumenterer for Laissez-faire-økonomi (et fritt, konkurransebasert market uten noen form for innblanding). Det finnes flere partier i Norge som representerer en slik form for liberalisme.

Hva gjør liberalismen høyrevridd og konservativ?

Liberalistene er tilhengere av individuell frihet. De er motstandere av en byråkratisk stat som blander seg inn i folks gjøren og laden. Den biten av liberalismen er relativt lett å svelge. Liberalistene kan nesten virke litt anarkistiske av seg, i ordets positivt ladede betydning. De bruker også slagord som «frihet, likhet, brorskap», som unektelig høres fint ut.

Men hvis man går dypere inn i tankegangen, vil man oppdage at den omtalte formen for liberalisme egentlig er ganske høyrevridd og konservativ, selv om liberalistene hevder det motsatte. Liberalistene er tilhengere av kapitalisme gjennom et fritt og uforstyrret market. De er opptatt av privat eiendom, og de er motstandere av formue- og arveavgift, all skatt, omfordeling av økonomiske goder i samfunnet og offentlig hjelp til de svakere stilte. De ønsker verken offentlig skole, utdanning eller helsestell. Nesten alt skal være privateid. Stat og regjering skal styre minst mulig. Et sterkt og slagkraftig politi er de likevel positive til, og beskyttelse av privat eiendom.

Til beste for hvem?

Den liberalistiske politikken er til beste for dem som allerede har store eiendommer, har arvet enorme pengersummer, eier private virksomheter (og produksjonsmidlene) og ikke har behov for hjelp fra det offentlige. Dette er både konservativt og kapitalistisk. Man ønsker at de rikeste i samfunnet, kanskje gjennom generasjoner, skal få beholde kapitalen og i tillegg kunne bruke sine økonomiske fortrinn og sin makt til å få enda mer. Det er konsekvensen, fordi man ønsker jo ikke å hjelpe de svakere stilte til å delta i konkurransen. De vil være sjanseløse og vil måtte godta alt hva de rikeste måtte ønske.

Så hvor blir det da av friheten, liketen og brorskapen som mange liberalister har som slagord?

 
4 Comments

Posted in Politikk