Først og fremst må det understrekes at følgende innlegg ikke omhandler all liberalisme. Det finnes mange grener innenfor liberalismen, og Venstre er for eksempel sosialliberalt. Det er altså ikke Venstre som kritiseres, men den formen for liberalisme som opphøyer egoisme og den sterkestes rett til en dyd, og som argumenterer for Laissez-faire-økonomi (et fritt, konkurransebasert market uten noen form for innblanding). Det finnes flere partier i Norge som representerer en slik form for liberalisme.
Hva gjør liberalismen høyrevridd og konservativ?
Liberalistene er tilhengere av individuell frihet. De er motstandere av en byråkratisk stat som blander seg inn i folks gjøren og laden. Den biten av liberalismen er relativt lett å svelge. Liberalistene kan nesten virke litt anarkistiske av seg, i ordets positivt ladede betydning. De bruker også slagord som «frihet, likhet, brorskap», som unektelig høres fint ut.
Men hvis man går dypere inn i tankegangen, vil man oppdage at den omtalte formen for liberalisme egentlig er ganske høyrevridd og konservativ, selv om liberalistene hevder det motsatte. Liberalistene er tilhengere av kapitalisme gjennom et fritt og uforstyrret market. De er opptatt av privat eiendom, og de er motstandere av formue- og arveavgift, all skatt, omfordeling av økonomiske goder i samfunnet og offentlig hjelp til de svakere stilte. De ønsker verken offentlig skole, utdanning eller helsestell. Nesten alt skal være privateid. Stat og regjering skal styre minst mulig. Et sterkt og slagkraftig politi er de likevel positive til, og beskyttelse av privat eiendom.
Til beste for hvem?
Den liberalistiske politikken er til beste for dem som allerede har store eiendommer, har arvet enorme pengersummer, eier private virksomheter (og produksjonsmidlene) og ikke har behov for hjelp fra det offentlige. Dette er både konservativt og kapitalistisk. Man ønsker at de rikeste i samfunnet, kanskje gjennom generasjoner, skal få beholde kapitalen og i tillegg kunne bruke sine økonomiske fortrinn og sin makt til å få enda mer. Det er konsekvensen, fordi man ønsker jo ikke å hjelpe de svakere stilte til å delta i konkurransen. De vil være sjanseløse og vil måtte godta alt hva de rikeste måtte ønske.
Så hvor blir det da av friheten, liketen og brorskapen som mange liberalister har som slagord?
Den japanske forfatteren Natsuo Kirino, født 1951, har vunnet flere priser for sine krimromaner. Nå har jeg omsider slitt meg gjennom hennes 550-siders roman Ute, som fikk fem på terningen av Bergens Tidende og VG.